Hvordan forutsi og utvikle systemer i komplekse omgivelser? Innsikt og erfaringer fra geologisk lagring av CO2

Mange viktige samfunnsbeslutninger omhandler sammensatte system som kan være både ufullstendig beskrevet og vanskelig å fremskrive i tid. Ett eksempel er geologisk lagring av CO2, der CO2 skal pumpes inn langt under havbunnen, med formål å lagres nærmest permanent. Professor Jan Martin Nordbotten vil belyse usikkerhet rundt datadrevne fremskrivelser og professor Philip Ringrose vil presentere analyser fra CO2-lagring i Utsira-formasjonen.

KJlikk for flere detaljer om møtet. 

Om møtet (holdes på norsk)
Atmosfære, hav, og undergrunn. Verden som omgir oss styres av fysiske lover som hver for seg kan være enkle og relativt godt forstått, men som når settes sammen til virkelige fysiske systemer blir komplekse. Dette er ikke bare en metodisk kompleksitet, men gir opphav til ikke-trivielle fenomener som f.eks. et variabelt klima, havstrømmer og jordskjelv. Innenfor denne virkeligheten skal vi planlegge og utvikle matproduksjon, energisystemer, transportsystemer og andre bærende funksjoner for det moderne samfunn. I alle tilfeller må planer og beslutninger tas med støtte av forutsigelser i hvordan det naturlige systemet utvikler seg, og responderer til eventuelle inngrep og endringer.

Å kunne identifisere og utvikle trygge geologiske lager for CO₂ er et eksempel på slik industriell utbygging innenfor rammene av et komplekst system. Gitt lagringsdybder på over en kilometer under havflaten, er tilgang til gode data og observasjoner begrenset.  Videre tvinger tidsperspektivet i CO₂-lagring oss til å vurdere utviklingen av systemet over flere hundre år, noe som kun kan gjøres ved hjelp av databeregninger. Dermed vil utvikling av CO₂-lagring nødvendigvis være karakterisert av beslutninger tatt under usikkerhet.  I likhet med mange andre slike system, er det også i en viss forstand en gradert usikkerhet, hvor noen aspekter av CO₂-lagring kan være forstått med høy sikkerhet, mens andre aspekter kan være mer usikre.

I første del av møtet vil professor Nordbotten gi en introduksjon til problemstillingen, og adressere to spørsmål: Først: Er analysen av et gitt CO₂-lager mer avhengig av hvilke metodevalg som gjøres, eller hvilke ekspert som utfører analysen?  Deretter: Hvor godt forstår eksperter usikkerheten ved sine egne forutsigelser?

I andre del av møtet vil professor Ringrose bruke CO₂-lagring i Utsira-formasjonen som utgangspunkt for å gi innsikt i hvordan prosjektet ble gjennomført i lys av tilgjengelig kunnskap og tilhørende usikkerhet, og hvordan observasjoner, spesielt fra seismisk avbildning, ble integrert i både prognoser og beslutningsprosesser. Hvor forutsigbar er CO₂-lagring?

Det blir anledning til spørsmål og tid til diskusjon etter presentasjonene.

Om foredragsholderne
Jan Martin Nordbotten er professor ved Matematisk institutt, UiB, og medlem av NTVA. Han har jobbet med CO₂-lagring og relaterte problemstillinger siden 2002, og ga sammen med Michael Celia ut lærebok på temaet i 2012.

Philip Ringrose er professor i energiomstilling geovitenskap ved NTNU og medlem av NTVA. Han har utgitt lærebøkene ‘How to Store CO₂ Underground’ og ‘Reservoir Model Design’ og har tidligere jobbet med mange CCS-prosjekter i Equinor.

Praktisk informasjon

• Møtet holdes tirsdag 8. april, og inngår som del av One Ocean Week i Bergen
• Møtet holdes i Storsalen i Nygårdsgaten 5
• Lett servering utenfor Storsalen fra kl. 16.00.
• Møtet er åpent for alle, og starter 16.30.

Arrangører
NTVA, Tekna Bergen og Academia Europaea Bergen.