Havbruk har gått fra tradisjonell avl til bruk av molekylære verktøy for raske og målrettede genendringer. Med CRISPR-teknologi kan man justere fiskens genetikk uten å tilføre gener fra andre arter. Regelverket er fortsatt strengt, og næringen avventer nasjonale avklaringer og prosesser i EU. Presisjonsavl kan gi bedre fiskevelferd og redusert miljøpåvirkning. Arrangementet vil gi en innføring i teknologien, regulatoriske veivalg og muligheter for fremtidens havbruk.
Foto/ill.: AI-generert illustrasjon av aspekter ved bioteknologi i havbruk
Om møtet (holdes på norsk)
Havbruksnæringen har de siste tiårene vært gjennom en genetisk revolusjon fra tradisjonell avl, der man selekterer de beste individene basert på observerte egenskaper, til dagens molekylære presisjonsverktøy. Med CRISPR-teknologi kan man nå foreta målrettede endringer i fiskens eget arvemateriale – raskere og mer presist enn tidligere. Vi kan nå justere konkrete gener direkte, uten å tilføre gener fra andre arter.
Regulatorisk er situasjonen mer kompleks. I dag reguleres genredigerte dyr som GMO i både Norge og i EU. Selv om flertallet bak utredningen Genteknologi i en bærekraftig fremtid (i NOU 2023: 18) foreslo en mer differensiert regulering, er disse endringene ikke vedtatt. Norge er derfor fortsatt relativt konservativ på dette området.
Samtidig er Norge tett knyttet til EUs regelverk gjennom EØS-avtalen, og utviklingen i EU vil i praksis være avgjørende for det norske handlingsrommet. EU er nå i ferd med å revidere regelverket for genredigering, og for planter er en deregulering nært forestående.
Presisjonsavl kan få stor betydning for norsk havbruk. Aktuelle anvendelser inkluderer steril fisk for å redusere genetisk påvirkning av villaks samt økt sykdomsresistens for bedre fiskevelferd og redusert behandlingsbehov.
Forskningssjef Anna Troedsson-Wargelius (HI) vil introdusere teknologien, de regulatoriske veivalgene og hva de kan bety for fremtidens havbruk.
Etter foredraget får vi korte kommentarer fra havbruksnæringen og andre innen feltet:
- Krister Hoaas, Sjømat Norge
- Trude Jansen Hagland, NCE Seafood
- Studenter fra linjeforeningen for Fiskehelse
Til slutt blir det tid til spørsmål fra salen.
Praktisk informasjon
- Dato: Tirsdag 28. april 2026
- Sted: Realfagbygget, Auditorium 2 (underetasjen), Allegaten 41
- Tid: Foredraget starter 16.30
- Lett servering utenfor auditoriet fra kl. 16.00.
- Møtet er åpent for alle
Om foredragsholder
Forskningssjef Anna Troedsson-Wargelius leder en gruppe ved Havforskningsinstituttet som jobber med reproduksjon, utviklingsbiologi og genomikk innen akvakultur. Gruppen hennes har vært først ute med å utvikle genredigeringsmetoder for atlantisk laks og har laget flere knockout-linjer for sykdom, sterilitet og reproduktive egenskaper. Nå studerer gruppen knockout-modeller for å forstå grunnleggende biologiske funksjoner i laks, med sikte på å utvikle bedre dyrevelferd og redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett. I tillegg har hun ledet NOUen Genteknologi i en bærekraftig fremtid“, som ble levert til Klima- og miljødepartementet i juni 2023.
Mer informasjon her.
Arrangører
NTVA, Tekna Bergen og Academia Europaea Bergen.