Category: Past events

One Ocean Bergen at Arendalsuka

Posted onAuthornilsolav

TIRSDAG 12. AUGUST KLOKKEN 12.00 Sikkerhet i havdypet: Trusler og konsekvenser
Her får du møte: 
Even Tronstad Sagebakken, Statssekretær for Fiskeri- og havministeren
Marthe Hammer, Sosialistisk Venstreparti, Stortingskandidat
Nils Gunnar Kvamstø, Havforskningsinstituttet, Administrerende direktør
Tom Røseth, Forsvarets høgskole, Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning.Havdypet er den nye frontlinjen. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økende stormaktsrivalisering gjør at det som skjer langt under havoverflaten, har økt strategisk betydning – både for sikkerhet, ressursforvaltning og for naturen vår. Rett utenfor kysten vår, er Nord-Atlanteren blitt en brikke i det geopolitiske spillet. På dette arrangementet ønsker vi å belyse hvilke trusler vi står overfor i havdypet – fra klima og miljø, til sabotasje og geopolitisk spenning.
Hvordan påvirker disse truslene norske og europeiske interesser? Hvordan kan vi øke vår kunnskap og styrke vår beredskap? Hvordan påvirkes menneskene som bor i nordområdene av de geopolitiske spenningene? Vi samler representanter fra forsvaret, forskning, forvaltning og politikk for å belyse utfordringene i dypet.

Arrangementet kan også strømmes live her: https://www.aostreaming.com/vestlandsbaaten-2025Ordstyrer er Ole Rasmus Øvretveit, forsker, Universitetet i Bergen.
Arrangementet finner sted i Festsalen på M/S Sandnes.
TIRSDAG 12. AUGUST KLOKKEN 15.30
Sikkerhet i havdypet: Løsninger og forretningsmuligheter
Her får du møte
Cecilie Myrseth, Næringsminister
Camilla Sæthre, SFI Smart Ocean, Førsteamanuensis, Havteknologi / Måleteknologi (UIB)
Gisle Nondal, GCE Ocean Technology, COO
Rune Smistad, AquaCloud, Strategisk rådgiver dataSikkerhet skaper muligheter. Når truslene i havdypet vokser, vokser også behovet for teknologi, innovasjon og samarbeid. Norge har gode forutsetninger for å ta en lederrolle innen sikkerhet og bærekraftig forvaltning av havets dyp – ikke bare politisk og militært, men også som et nytt marked for grønn, høyteknologisk næring.
På dette arrangementet ønsker vi å diskutere hvordan rammevilkår, investeringer og offentlig-privat samarbeid kan legge til rette for løsninger som både styrker sikkerheten og skaper verdier.
Hvordan kan oppstartsbedrifter, industrien og myndigheter samarbeide for å møte utfordringene, og gripe mulighetene, i havdypet?

Arrangementet kan også strømmes live her: https://www.aostreaming.com/vestlandsbaaten-2025Ordstyrer er Ole Rasmus Øvretveit, forsker, Universitetet i Bergen.
Arrangementet finner sted i 1. klassesalong på M/S Sandnes.

One Health, One Planet: Highlighting the environment in One Health policy and practice

Posted onAuthornilsolav

17th July, 14:00-15:00 CEST, 13:00-14:00 UK and Ireland

‘One Health’ is an integrated approach to optimising the health of humans, animals and ecosystems. It is supported and promoted by major bodies like the UN Environment Programme (UNEP), World Health Organization (WHO) and others.

Yet, many argue that One Health has evolved to focus heavily on human health, without paying enough attention to the vital connection it has with the environment and ecosystems, on which all life depends.

What is ‘One Health’, and what role does the sustainability of the environment and ecosystems play within it? How can we move One Health away from being so focused on humans and instead take a more balanced, truly interconnected approach that values all parts of the system—people, animals, and the environment? What real-world challenges stand in the way, and what could we do to overcome them?

Join us for this interactive webinar, which is free and open to all.

Our panel of speakers includes leading experts on One Health, including those who recently provided scientific advice to the European Commission:

  • Dr Andrea Ford, Wellcome Trust Research Fellow in Humanities and Social Science, University of Edinburgh; Member of the SAPEA Working Group on One Health
  • Professor Joanne Cable, Head of Organisms and Environment Division, Cardiff University
  • Pablo Sagredo Martín, One Health Officer, United Nations Environment Programme (UNEP)
  • Professor Lucy Robertson, Norwegian University of Life Sciences, Member of the SAPEA Working Group on One Health.

This webinar is a cooperation between the Scientific Advice Mechanism (SAM), Academia Europaea Hubs at Cardiff University and the University of Bergen, the Federation of European Academies of Medicine (FEAM) and Environment Platform Wales.

Registration

Register here.

Bridging the Gap: Advancing Women’s Careers in Academia and Beyond

Posted onAuthornilsolav

Hosted by both Academia Europaea Budapest  and Wroclaw Hub, this online panel discussion will explore persistent gender disparities in academia and scientific research.

Date: June 12, 2025

Time: 16:15–18:00 CET
Venue: Online
Admission: Free | Register here

Despite notable progress in recent decades, women—particularly mothers—continue to face structural, cultural, and institutional challenges throughout their academic careers. This event aims to examine these issues through a rich exchange of experience, evidence-based insights, and examples of effective initiatives.

We warmly encourage you to share this invitation with your members and networks, and to join us for an engaging and impactful discussion.

Stand with Ukraine: Support the next generation of medical professionals

Posted onAuthornilsolav

Meeting, Wednesday 14th May 2025, 13.00 UK time, 14.00 CEST, 15.00 Ukraine time

Academia Europaea Cardiff is taking action to support Ukrainian researchers facing scientific isolation due to war. In collaboration with Odesa National Medical University, we are launching a pilot initiative to connect Ukrainian PhD students – qualified medical professionals – with academic mentors across Europe.

Join our meeting this May, chaired by our Hub Director Professor Ole Petersen CBE FRS ML MAE, to hear directly from representatives of Odesa National Medical University and the PhD students seeking academic support in the areas of medicine and health. Through short talks and personal stories, they will share their challenges, aspirations, and the crucial role international collaboration can play in sustaining Ukrainian medical research.

Speakers include:

  • Valerie O’Donnell MAE, Research Professor, School of Medicine, Cardiff University
  • Alexei Verkhratsky MAE, Professor of Neurophysiology, University of Manchester, UK
  • Valeriia Marichereda, First Vice-Rector, Professor of gynaecology and obstetrics, Odesa National Medical University, Ukraine
  • Viktoriia Borshch, Doctor of Economic Sciences, Professor of Management in Healthcare, Odesa National Medical University, Ukraine
  • Oleksandr Shakhanov, PhD student, “A modern approach to the treatment of chronic wounds”, Odesa National Medical University, Ukraine
  • Borys Bovsunovskyi, PhD student, “Optimisation of bone canal formation technique in osteosynthesis”, Odesa National Medical University, Ukraine
  • Daria Drobot, PhD student, “Visfatin as a marker for the development of atypical hyperplasia and endometrial cancer in women with metabolic syndrome”, Odesa National Medical University, Ukraine

This is a chance to make a real difference. Show your support, stand with Ukraine, and discover how you can play a vital role in mentoring and supporting Ukraine’s next generation of medical professionals.

Supported by Cardiff University.

Registration

To attend, please email ‘Register me for the webinar meeting‘ to Juliet Davies at DaviesJ89@cardiff.ac.uk, and you will receive the joining details for the meeting.

Updated 2nd May 2025. For more information contact AECardiffHub@cardiff.ac.uk

Innsikt og erfaringer fra geologisk lagring av CO2

Posted onAuthornilsolav

One Ocean Week – NTVA/Tekna/AE Foredrag

Hvordan forutsi og utvikle systemer i komplekse omgivelser? Innsikt og erfaringer fra geologisk lagring av CO2

Mange viktige samfunnsbeslutninger omhandler sammensatte system som kan være både ufullstendig beskrevet og vanskelig å fremskrive i tid. Ett eksempel er geologisk lagring av CO2, der CO2 skal pumpes inn langt under havbunnen, med formål å lagres nærmest permanent. Professor Jan Martin Nordbotten vil belyse usikkerhet rundt datadrevne fremskrivelser og professor Philip Ringrose vil presentere analyser fra CO2-lagring i Utsira-formasjonen.

KJlikk for flere detaljer om møtet. 

illustrasjonsgrafikk

Foto/ill.:
Illustrasjonsgrafikk, Fernø/Saló Salgado/Nordbotten

Om møtet (holdes på norsk)
Atmosfære, hav, og undergrunn. Verden som omgir oss styres av fysiske lover som hver for seg kan være enkle og relativt godt forstått, men som når settes sammen til virkelige fysiske systemer blir komplekse. Dette er ikke bare en metodisk kompleksitet, men gir opphav til ikke-trivielle fenomener som f.eks. et variabelt klima, havstrømmer og jordskjelv. Innenfor denne virkeligheten skal vi planlegge og utvikle matproduksjon, energisystemer, transportsystemer og andre bærende funksjoner for det moderne samfunn. I alle tilfeller må planer og beslutninger tas med støtte av forutsigelser i hvordan det naturlige systemet utvikler seg, og responderer til eventuelle inngrep og endringer.

Å kunne identifisere og utvikle trygge geologiske lager for CO2 er et eksempel på slik industriell utbygging innenfor rammene av et komplekst system. Gitt lagringsdybder på over en kilometer under havflaten, er tilgang til gode data og observasjoner begrenset.  Videre tvinger tidsperspektivet i CO2-lagring oss til å vurdere utviklingen av systemet over flere hundre år, noe som kun kan gjøres ved hjelp av databeregninger. Dermed vil utvikling av CO2-lagring nødvendigvis være karakterisert av beslutninger tatt under usikkerhet.  I likhet med mange andre slike system, er det også i en viss forstand en gradert usikkerhet, hvor noen aspekter av CO2-lagring kan være forstått med høy sikkerhet, mens andre aspekter kan være mer usikre.

I første del av møtet vil professor Nordbotten gi en introduksjon til problemstillingen, og adressere to spørsmål: Først: Er analysen av et gitt CO2-lager mer avhengig av hvilke metodevalg som gjøres, eller hvilke ekspert som utfører analysen?  Deretter: Hvor godt forstår eksperter usikkerheten ved sine egne forutsigelser?

I andre del av møtet vil professor Ringrose bruke CO2-lagring i Utsira-formasjonen som utgangspunkt for å gi innsikt i hvordan prosjektet ble gjennomført i lys av tilgjengelig kunnskap og tilhørende usikkerhet, og hvordan observasjoner, spesielt fra seismisk avbildning, ble integrert i både prognoser og beslutningsprosesser. Hvor forutsigbar er CO2-lagring?

Det blir anledning til spørsmål og tid til diskusjon etter presentasjonene.

Om foredragsholderne
Jan Martin Nordbotten er professor ved Matematisk institutt, UiB, og medlem av NTVA. Han har jobbet med CO2-lagring og relaterte problemstillinger siden 2002, og ga sammen med Michael Celia ut lærebok på temaet i 2012.

Philip Ringrose er professor i energiomstilling geovitenskap ved NTNU og medlem av NTVA. Han har utgitt lærebøkene ‘How to Store CO2 Underground’ og ‘Reservoir Model Design’ og har tidligere jobbet med mange CCS-prosjekter i Equinor.

Praktisk informasjon

  • Møtet holdes tirsdag 8. april, og inngår som del av One Ocean Week i Bergen
  • Møtet holdes i Storsalen i Nygårdsgaten 5
  • Lett servering utenfor Storsalen fra kl. 16.00.
  • Møtet er åpent for alle, og starter 16.30.

Arrangører
NTVA, Tekna Bergen og Academia Europaea Bergen.

The search for habitable planets in other solar systems

Posted onAuthornilsolav

Darwin Day & Horizons lecture:

The first planet in another solar system was discovered in 1995 and raised existential questions: Are we alone? Could humans thrive on other planets? How can we detect life or assess habitability? In this lecture, Professor Carina Persson, professor of astrophysics and head of Chalmers Exoplanet Group, will provide an overview of the field, describe the current frontiers, and paint an outlook of the discoveries to come with better observational capacity.

The lecture starts at 16.15, on Wednesday 12th of February 2025 in Egget at Studentsenteret. 

Outer space

The lecture (held in english): Life on other planets – The search for habitable planets in other solar systems

The first planet in another solar system was discovered in 1995 and immediately raised existential questions: Are we alone? Could humans thrive on other planets? How can we detect life or assess habitability?

The first exoplanet, a planet that orbits another star than our sun, was seen from Earth as late as 1995 by Michel Mayor and Didier Queloz and earned them a shared Nobel Prize in Physics. Before their breakthrough, it was believed that all planets and systems would look like our own. But the first planet was an unexpected new type.

In the decades that followed, enormous efforts have been made to detect and characterize exoplanets with both dedicated space missions and ground-based facilities. Now almost 6000 exoplanets have been found, and the two most common types of planets have no counterparts in our own solar system. Further, no exoplanet system with similar architecture to our own has so far been detected.

This has led to a dramatic change of our understanding of planets and planetary systems: there is an enormous diversity of exoplanets and system architectures.

It is, however, extremely difficult to observe exoplanets: most often they are seen as faint dips in a star’s brightness as the planet passes in front. The smaller the planet the harder it is to document, and very few of those have been well characterized. There is still an observational bias so that the full diversity of exoplanets has not yet been explored and explained.

Future space missions and development of state-of-the-art spectrographs mounted on ground-based facilities promise new discoveries. There is hope that these will reveal the true breadth and variability among exoplanets. A fundamental challenge is investigations of planet atmospheres, which are key to inferring habitability and the search for extraterrestrial life.

In this talk, professor Carina Persson will provide an overview of the field, describe the current frontiers, and paint an outlook of the discoveries to come with better observational capacity.

Is our planet unique? Or is the current lack of Earth-like planets only a matter of detection bias? Can this question be answered by future missions?

Everybody is welcome! Light refreshments will be served from 15.45. The lecture starts at 16.15, on Wednesday 12th of February 2025 in Egget at Studentsenteret. Find the event on Facebook. See poster from Darwin Day 2025 in Bergen.

Professor Carina Persson
Carina Persson is professor of astrophysics and head of Chalmers Exoplanet Group at Chalmers University of Technology in Gothenburg, Sweden. Her research is focused on discoveries of new exoplanets in transit photometry surveys by space telescopes (Kepler, TESS, CHEOPS, and the future PLATO mission), and characterization using follow-up observations from ground-based facilities.

Organisers
This lecture is a joint event organised by the Horizon Lecture Committee at the Faculty of Natural Sciences and Technology, the Darwin Day Committee at the Department of Biological Sciences, and Academia Europaea Bergen Hub. The lecture receives economic support from Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

Fremtidens utvikling av medisiner og materialer: KI og autonomi

Posted onAuthornilsolav

Det finnes flere mulige molekyler enn stjerner i universet. Om ikke lenge vil nåla i høystakken, det nye legemiddelet eller materialet, bli oppdaget av KI-styrte beregninger og roboter. Kom og hør hva professor Vidar R. Jensen, som jobber med design og utvikling av katalysatorer, legemidler og andre funksjonelle molekyler, tenker om tematikken.

Portrett av foredragsholder

Foto/ill.:
Vidar Remi Jensen/Foto Eivind Senneset/UiB

Om møtet (holdes på norsk)
Vi lever i en tid der kunstig intelligens (KI) synes å revolusjonere alle deler av samfunnet. Store språkmodeller har bestått Turing-testen for intelligens, og begynner å bli daglige hjelpemidler for mange av oss.

På den vitenskapelige fronten kan Nobel-pris-verktøyet AlphaFold forutsi 3D-strukturen til proteiner med bortimot eksperimentell nøyaktighet, og vi hører også stadig at KI kan fremskynde utviklingen av legemidler. Likevel er det så langt få eksempler på KI-utviklede legemidler. Maskinlæringsmodellene krever rett og slett mer data enn tidkrevende kjemisk syntese og analyse kan levere. Men det finnes håp! Molekyler kan undersøkes, og data genereres, raskere gjennom beregninger enn eksperimenter. Samtidig er KI-styrte roboter i ferd med å innta laboratoriene, og de kan gjøre mange eksperimenter samtidig og til alle døgnets tider, uten å bli trøtte.

Datamengdene og KI-revolusjonen er altså på vei, også i kjemien. Men hvordan kan KI hjelpe til med utvikling av legemidler, og hvordan vil den fremtidige KI- og robotbaserte utviklingen av legemidler og materialer se ut? professor Vidar R. Jensen, ved Kjemisk institutt, UiB, som jobber med design og utvikling av katalysatorer, legemidler og andre funksjonelle molekyler, vil gi en gjennomgang av tematikken.

Til slutt blir det spørsmål fra salen og antatt en interessant og lærerik diskusjon.

Om foredragsholderen
Vidar R. Jensen er professor ved Kjemisk institutt, UiB. Hans hovedinteresse er design og utvikling av katalysatorer, legemidler og andre funksjonelle molekyler.

Praktisk informasjon

  • Dato 4. februar 2025
  • Møtet er åpent for alle, og starter 16.30 i Auditorium 2 i Realfagbygget (underetasjen), Allegaten 41.
  • Det blir lett servering utenfor auditoriet fra kl. 16.00.  
  • Arrangører: NTVA, Tekna Bergen og Academia Europaea Bergen.

Climate Diplomacy on Thin Ice: Navigating Arctic Cooperation & Polar Governance

Posted onAuthornilsolav

Our panelists will explore informed scenarios that may help guide Arctic diplomacy and cooperation in the coming decade.
November 18th 2024 4:30 pm – 6:00 pm

Please click here to register for the livestream.

The geopolitical landscape of the Arctic has shifted dramatically following Russia’s full-scale invasion of Ukraine, which paused over 25 years of traditional Arctic Council-informed and -guided cooperation with Arctic Indigenous Peoples, Arctic Nations, and Observer States. This break in Arctic diplomacy, particularly the cessation of scientific cooperation, raises crucial questions about the future of Arctic collaboration on challenges facing the Arctic and the planet. In light of this, our project seeks to present a series of informed scenarios that may help guide Arctic diplomacy and cooperation as we look toward 2032, a year that will also mark the 5th International Polar Year (IPY-5).

Panelists

Ole Øvretveit, Manager & Researcher of Arctic Science Diplomacy Project, University of Bergen & Academia Europaea Bergen, Norway

Volker Rachold, Head of the German Arctic Office, Alfred Wegener Institute (AWI), Helmholtz Centre for Polar and Marine Research, Germany

Heather Exner-Poirot, Director of Energy, Natural Resources and Environment at the Macdonald-Laurier Institute; Special Advisor to the Business Council of Canada; Research Advisor to the Indigenous Resource Network, Canada

Matthias Kaiser, Professor Emeritus at the Center for the Study of the Sciences and Humanities (SVT) at the University of Bergen; International Science Council Fellow, Norway

Jenny Baeseman, Arctic and polar consultant; former Executive Director of the Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR); former Director of the Climate and the Cryosphere Project (CliC), USA

Moderated by Melody Brown Burkins, Director, Institute of Arctic Studies, Dickey Center, Dartmouth

The event is free and open to the public. It will be recorded and livestreamed. Please click here to register for the livestream.

Er kunstig intelligens (KI) bærekraftig?

Posted onAuthornilsolav

Kunstig intelligens (KI) er både en vitenskapelig disiplin, en ingeniørdisiplin, en forretningsmodell og et verktøy. Så hva betyr det å drive med “bærekraftig” KI? Kom og hør hva to ledende UiB-eksperter, Jill Walker Rettberg og Marija Slavkovik, tenker om tematikken.

KI generert illustrasjon av menneske-robot

Kunstig intelligens er både en vitenskapelig disiplin, en ingeniørdisiplin, en forretningsmodell og et verktøy. Så hva betyr det å drive med “bærekraftig” KI?

Det er lett å sette søkelys på bærekraften til ressursene som KI-støttet maskinvare bruker. På den ene siden lever vi i en tid hvor klimaendringer er et aktuelt problem som ikke tåler flere unnskyldninger. På den andre siden, når vi tenker på KI, ser vi for oss et kunstig skapt intelligent vesen laget i menneskets bilde. For eksempel, generativ AI mage.space reagerer på «promptet» kunstig intelligens med bilder av robothoder (ref bildet over).

Dette er en måte å forstille seg kunstig intelligens på. I virkeligheten er kunstig intelligens en globalt distribuert virksomhet som er avhengig av asiatisk hardware, europeiske forbrukerpenger, nordamerikansk teknologisk innovasjon, billig arbeidskraft fra det globale sør, og globalt distribuerte forskere og programvareutviklere. Hvor bærekraftig er så AI-virksomheten globalt i dette perspektivet?

Kom og hør hva to ledende UiB-eksperter, Jill Walker Rettberg og Marija Slavkovik, tenker om tematikken. Til slutt blir det spørsmål fra salen og antatt en interessant og lærerik diskusjon.

Det blir lett servering utenfor auditoriet fra kl. 16.00.  

Møtet er åpent for alle, og starter 16.30 i Auditorium 1 i Realfagbygget (underetasjen), Allegaten 41.

Dato: Tirsdag 19. november 2024

Arrangører: NTVA, Tekna Bergen og Academia Europaea Bergen.