Norge som havnasjon kontrollerer enorme havområder, fem ganger større enn landområdene våre.
– Her ligger grunnlaget for store deler av økonomien vår. Som nasjon har vi et fortrinn i å kunne manøvrere, operere, kontrollere, forvalte og forstå havet, sa AE-Bergens prosjektleder Ole Rasmus Øvretveit i sin innledning til debatten «Sikkerhet i havdypet – Trusler og konsekvenser» under Arendalsuka.
Øvretveit ledet to debatter knyttet til norsk havpolitikk under Arendalsuka, med Havbyen Bergen som arrangør. Først ut «Sikkerhet i havdypet – Trusler og konsekvenser», med et panel bestående av statssekretær for fiskeri- og havministeren Even Tronstad Sagebakken, stortingskandidat for Sosialistisk Venstreparti Marthe Hammer, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning Tom Rødseth, samt Nils Gunnar Kvamstø – Administrerende direktør, Havforskningsinstituttet.
Nordområdene ar flere utfordringer enn noen gang. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, endringer i økosystemene og et internasjonalt klima som går fra samarbeid til mer rå maktpolitikk. Få steder merker vi dette tydeligere enn i nord, sa Øvretveit i sin innledning.
Debatten tok tak i hvilke konsekvenser den reduserte utvekslingen av forskningsdata med russiske forskere kan ha for fiskeriforskning.
– Vi har en redusert tilgang på forskningsdata fra Russland, og det kan gi risiko for redusert kunnskapsgrunnlag for fiskerivirksomheten. Vi ser ikke konsekvenser at dette det første årene, men på flere års sikt kan man risikere at denne usikkerheten gir effekter av typen fare for overfiske, sa Nils Gunnar Kvamstø fra Havforskningsinstituttet i debatten.
Krever helhetlig tilnærming
– Det er også andre utfordringer. Forskere bør se på samlet effekt av den menneskelige aktiviteten i Nord-områdene og effekten av dette på økosystemene. Dette krever en større systemforståelse og en mer helhetlig tilnærming til utviklingen, sa Nils Gunnar Kvamstø fra Havforskningsinstituttet i debatten.
Tom Rødseth fra Forsvarets høgskole tok tak i spenningsfeltet mellom forskningsdeling og sikkerhetpolitikken.
– At forskere fra ulike nasjoner deler sine forskningsdata er med å gi økt kunnskap og på den måten positivt. Samtidig kan andre nasjoner ha andre interesser. Derfor må sikkerhetsaspektet være md i vurderingene, sa Rødseth i debatten.
Havbyen Bergens andre debatt om «Sikkerhet i havdypet» under Arendalsuka hadde undertittelen «løsninger og forretningsmuligheter». Her besto panelet av Kristina Sigurdsdottir Hansen, statssekretær for fiskeri- og havministeren, Camilla Sæthre, førsteamanuensis ved UiB og SFI Smart Ocean, Gisle Nondal, COO i GCE Ocean Technology og Rune Smistad, strategisk rådgiver i AquaCloud.
Diskusjonen tok utgangspunkt i hvordan forskningsmiljøer, oppstartsbedrifter, industrien og myndighetene kan samarbeide for å utvikle ny havteknologi og samtidig skape eksportmuligheter. – «Norge har både kompetansen, ressursene og historien til å ta en lederrolle – ikke bare politisk og militært, men også gjennom å utvikle et nytt marked for grønn, høyteknologisk næring,» het det i innledningen.
Deltakerne pekte på koblingen mellom sikkerhet og næringsutvikling, og på potensialet for Norge til å ta en mer offensiv internasjonal posisjon i utviklingen av undervannsteknologi. – «Hvis vi evner å koble industrien, forskningen og myndighetene tettere sammen, kan vi både styrke sikkerheten i havrommet og skape en ny arena for norsk eksport,» sa Camilla Sæthre. Gisle Nondal, pekte på muligheten for å skape en Norsk superklynge på hav og understreket at internasjonal posisjonering også krever tydeligere rammevilkår: – «Vi har miljøene og ideene, men uten riktige betingelser kan vi risikere at andre land tar ledelsen.». Rune Smistad på sin side pekte på at for et lite land er det viktig å samle seg på tvers av sektorer bak en felles plan.