Norge som havnasjon kontrollerer enorme havområder, fem ganger større enn landområdene våre.

– Her ligger grunnlaget for store deler av økonomien vår. Som nasjon har vi et fortrinn i å kunne manøvrere, operere, kontrollere, forvalte og forstå havet, sa AE-Bergens prosjektleder Ole Rasmus Øvretveit i sin innledning til debatten «Sikkerhet i havdypet – Trusler og konsekvenser» under Arendalsuka.

Øvretveit ledet to debatter knyttet til norsk havpolitikk under Arendalsuka, med Havbyen Bergen som arrangør. Først ut «Sikkerhet i havdypet – Trusler og konsekvenser», med et panel bestående av statssekretær for fiskeri- og havministeren Even Tronstad Sagebakken, stortingskandidat for Sosialistisk Venstreparti Marthe Hammer, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning Tom Rødseth, samt Nils Gunnar Kvamstø – Administrerende direktør, Havforskningsinstituttet.

Nordområdene ar flere utfordringer enn noen gang. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, endringer i økosystemene og et internasjonalt klima som går fra samarbeid til mer rå maktpolitikk. Få steder merker vi dette tydeligere enn i nord, sa Øvretveit i sin innledning.

Debatten tok tak i hvilke konsekvenser den reduserte utvekslingen av forskningsdata med russiske forskere kan ha for fiskeriforskning.    

– Vi har en redusert tilgang på forskningsdata fra Russland, og det kan gi risiko for redusert kunnskapsgrunnlag for fiskerivirksomheten. Vi ser ikke konsekvenser at dette det første årene, men på flere års sikt kan man risikere at denne usikkerheten gir effekter av typen fare for overfiske, sa Nils Gunnar Kvamstø fra Havforskningsinstituttet i debatten.

Krever helhetlig tilnærming

–  Det er også andre utfordringer. Forskere bør se på samlet effekt av den menneskelige aktiviteten i Nord-områdene og effekten av dette på økosystemene. Dette krever en større systemforståelse og en mer helhetlig tilnærming til utviklingen, sa Nils Gunnar Kvamstø fra Havforskningsinstituttet i debatten.

Tom Rødseth fra Forsvarets høgskole tok tak i spenningsfeltet mellom forskningsdeling og sikkerhetpolitikken.

– At forskere fra ulike nasjoner deler sine forskningsdata er med å gi økt kunnskap og på den måten positivt. Samtidig kan andre nasjoner ha andre interesser. Derfor må sikkerhetsaspektet være md i vurderingene, sa Rødseth i debatten.

Havbyen Bergens andre debatt om «Sikkerhet i havdypet» under Arendalsuka hadde undertittelen «løsninger og forretningsmuligheter». Her besto panelet av Kristina Sigurdsdottir Hansen, statssekretær for fiskeri- og havministeren, Camilla Sæthre, førsteamanuensis ved UiB og SFI Smart Ocean, Gisle Nondal, COO i GCE Ocean Technology og Rune Smistad, strategisk rådgiver i AquaCloud.

Diskusjonen tok utgangspunkt i hvordan forskningsmiljøer, oppstartsbedrifter, industrien og myndighetene kan samarbeide for å utvikle ny havteknologi og samtidig skape eksportmuligheter. – «Norge har både kompetansen, ressursene og historien til å ta en lederrolle – ikke bare politisk og militært, men også gjennom å utvikle et nytt marked for grønn, høyteknologisk næring,» het det i innledningen.

Deltakerne pekte på koblingen mellom sikkerhet og næringsutvikling, og på potensialet for Norge til å ta en mer offensiv internasjonal posisjon i utviklingen av undervannsteknologi. – «Hvis vi evner å koble industrien, forskningen og myndighetene tettere sammen, kan vi både styrke sikkerheten i havrommet og skape en ny arena for norsk eksport,» sa Camilla Sæthre. Gisle Nondal, pekte på muligheten for å skape en Norsk superklynge på hav og understreket at internasjonal posisjonering også krever tydeligere rammevilkår: – «Vi har miljøene og ideene, men uten riktige betingelser kan vi risikere at andre land tar ledelsen.». Rune Smistad på sin side pekte på at for et lite land er det viktig å samle seg på tvers av sektorer bak en felles plan.

‘One Health’ is an integrated approach to optimising the health of humans, animals and ecosystems. It is supported and promoted by major bodies like the UN Environment Programme (UNEP), World Health Organization (WHO) and others.

Yet, many argue that One Health has evolved to focus heavily on human health, without paying enough attention to the vital connection it has with the environment and ecosystems, on which all life depends.

Our webinar, held on 17th July 2025, explored the questions: What is ‘One Health’, and what role does the sustainability of the environment and ecosystems play within it? How can we move One Health away from being so focused on humans and instead take a more balanced, truly interconnected approach that values all parts of the system—people, animals, and the environment? What real-world challenges stand in the way, and what could we do to overcome them?

Read more on the Academia Europaea Cardiff website and find link to the recording of the webinar.

Following an intensive scrutiny process, the Board have accepted the recommendation of an independent search group who proposed Professor Donald B. Dingwell MAE for an approval by the Academia Europaea members.

An E-ballot of all eligible members was held between 17 – 30 June 2025.

By a clear majority, Professor Donald B. Dingwell MAE is elected as the President of the Academia Europaea.

His term will officially start at the AGM of members on 14th October 2025. He will serve a term of three years and is then eligible to be re-elected for a second and final term of three years.

AE-Bergen project manager Ole Øvretveit participated in the Science Diplomacy Summit, hosted at Johns Hopkins University in Washington, DC, on April 14–15, 2025. The event brought together approximately 1400 participants from a wide range of countries and sectors, including academia, diplomacy, and Indigenous communities. Several nations, such as France, Poland, and Austria, were represented at a high diplomatic level, highlighting the global relevance of Arctic science and cooperation.

Øvretveit contributed to the session “Polar Diplomacy: Arctic & Antarctic ” with a talk titled “Towards a New Era of Arctic Exceptionalism.” His presentation reflected on the legacy and uncertain future of Arctic cooperation in the face of growing geopolitical tensions and environmental urgency. What has long been referred to as Arctic exceptionalism—the ability to maintain collaboration across political divides—now appears increasingly at risk. The region is becoming polarized between a “Western Arctic” and a “Russian Arctic,” the latter more closely aligned with BRICS and non-Western powers. Meanwhile, China’s rapidly growing research presence and intensified U.S. interest in Greenland are further complicating the geopolitical landscape.

These emerging fractures pose a serious threat to science-informed decision-making and coordinated sustainability efforts in the Arctic. Øvretveit emphasized that while Arctic collaboration has never been perfect, with enduring challenges around cross-border research, Indigenous inclusion, and balancing development with environmental protection, the region has nonetheless stood out globally for its ability to foster consensus among diverse actors. At the core of this cooperation has been the Arctic Council, which remains the most important institutional platform for peaceful and knowledge-based governance in the region.

Looking ahead to the Fifth International Polar Year in 2032–33, Øvretveit called for renewed ambition and long-term investment in inclusive, ethical Arctic research—anchored in Indigenous leadership and societal relevance — to ensure that the next era of Arctic cooperation is more resilient, equitable, and sustainable.